Diabetes

Hva er diabetes?

Diabetes er en tilstand hvor kroppen ikke klarer å regulere blodsukkeret, og det fører til at blodsukkeret stiger.

Type 1-diabetes innebærer at kroppens egen produksjon av insulin (som regulerer glukosenivået i blodet) av ukjent årsak helt eller nesten helt har sluttet å fungere, og derfor må insulin tilføres kontinuerlig. Ca. 25 000 personer i Norge har idag type 1-diabetes. Alle behandles med insulin.

Ved type 2-diabetes (som tidligere ble kalt aldersdiabetes) kan kroppen fremdeles produsere insulin, men mengden er for liten til å dekke kroppens behov. Ca. 175 000 personer i Norge har idag type 2-diabetes.

En liten andel kvinner kan også få graviditetsdiabetes. Graviditeten, og de hormonforandringene som skjer, gir insulinresistens, og kroppens insulinproduksjon er utilstrekkelig til å håndtere påvirkningen på blodsukkeret.

Felles målsetting for alle sykdomstypene er å holde et så jevnt blodsukkernivå som mulig

Symptomer

De første tegnene på diabetes pleier å være at man er svært tørst og har et økt behov for å tisse, både oftere og mer. Trøtthet og vektpåvirkning er også vanlige symptomer. Symptomene kommer ofte snikende og kan i blant være vanskelige å kjenne igjen.

Symptomer på type 1-diabetes hos voksne

• Overdreven tørste
• Økt behov for å tisse – oftere og større urinmengder
• Kraftløshet eller overdrevet trøtthet
• Acetonlukt i åndedrettet
• Overdreven eller ekstrem sult
• Plutselig vektreduksjon

Symptomer på type 2-diabetes: 

• Økt tørste
• Tisser oftere og i større mengder
• Økt matlyst
• Trøtthet
• Vektreduksjon

Diabetes type 1

Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom hvor kroppens forsvar angriper de insulinproduserende cellene. Insulin er nødvendig for at kroppens celler skal kunne ta opp sukkeret fra blodet. Redusert insulinproduksjon innebærer at sukkeret forblir i blodet med stigende blodsukker som følge.

Pr i dag vet man ikke årsaken til at kroppen angriper sine egne celler, og det finnes ingen sikre svar, men forskningen tyder på at det kan være en kombinasjon av arvelighet og ytre miljøfaktorer

Behandlinger

Insulinpumpe

Insulin kan tilføres kroppen, enten via injeksjoner eller via en insulinpumpe. Dersom man anvender insulinpenn og injiserer insulin, må man ofte stikke seg flere ganger daglig. Dersom man bruker en insulinpumpe, går insulinet via en nål som sitter i huden noen dager, og man skal kun stikke seg av og til når det er på tide å bytte infusjonssett eller pod. Det finnes 2 forskjellige slags pumper, slangepumpe og pod-pumpe (uten slange). 

Insulinpumpe uten slange: Hvordan fungerer den? 

CGM 

CGM innebærer at blodsukkeret måles kontinuerlig hele døgnet via en sensor og en tynn tråd som sitter under huden. På den måten ser du hele tiden hvordan blodsukkeret ditt ligger an, og du slipper å stikke deg i fingeren hver gang du vil vite verdien din. Du ser trendpiler som viser hvor blodsukkeret er på vei, og du ser blodsukkerkurver for å kunne analysere hvordan det har gått. Det finnes 2 forskjellige typer CGM - isCGM der man skanner hver gang for å få verdien og rtCGM hvor senderen sender verdiene kontinuerlig til en app eller en mottaker uten at du selv må gjøre noe aktivt. 

CGM og diabetes

Diabetes type 2

Type 2-diabetes skyldes at kroppen ikke produserer tilstrekkelig med insulin, eller at insulinet ikke har tilstrekkelig effekt ute i vevet i kroppen, såkalt insulinresistens. Arvelighet er vanlig ved type 2-diabetes, og risikoen for å få sykdommen er i høy grad påvirket av hvordan man lever; overvekt er en stor risikofaktor.

Behandlinger

Da overvekt er den fremste risikofaktoren for få type 2-diabetes, begynner man alltid med å behandle sykdommen med kost og mosjon. Sunne vaner, vektreduksjon og mosjon har en god effekt på blodsukkeret. I tillegg til kost og mosjon legger man i dag også til et legemiddel i form av tabletter for å hjelpe til med å få blodsukkeret ned. En av de vanligste tablettene man gir, øker insulinfølsomheten ved at glukoseproduksjonen i leveren hemmes.

Dersom tabletten ikke gir tilstrekkelig effekt, må man tilføre insulin, vanligvis et basalinsulin.

Vil du vite mer om behandling av type 2-diabetes, så kontakt legen din.

Les mer om Diabetes